Nje mikeshe qe e vleresoj tej mase, me ftoi te behesha pjese e nje marshimi per grate.
Sigurisht duke u munduar tja shpjegoj JO-ne, e refuzova por me dyshimin se ndoshta bera gabim sa per shkak te saj e sa per shkak te kauzes.
Mirepo fitoi brenda meje bindja qe dhuna ndaj grave nuk ndalet me marshime e pankarta, dhe sidomos kur keto pankarta i mbajne nje tufe feministesh qe shumica nese i vendos ne test psikologjik, nuk dalin nga pavioni nr 5.
Si per te me ndihmuar qe kisha te drejte, u leshua vu neper portale e fcb fotoja me poshte. Nje vajze qe thote se refuzon te beje punet e shtepise.
Tani, une lexoj gjithnje idjotesi ne fcb. Nuk eshte as e para e me gjase as e fundit.
Ama te degjosh nga nje femer qe thote se refuzoka ti beje punet e shtepise, eshte neveri. Po po, neveri. Kjo eshte ajo perpjkeja tipike per ta bastardizuar shoqerine ne emer te nje feminizmi ekstrem e te nje liberalizmi pa bosht.
Prej jetes studentore e nja 3 vjet me pas, punet e shtepise i kam bere vete, edhe per shkak te jeteses i vetem.
Edhe sot qe isha i vetem ne shtepi, po vete i bera. Po po, madje nga A ne ZH.
Ama une nuk e konceptoj dot, madje receptoret e mi te degjimit as nuk e pranojne tju afrohet tingulli i refuzimit per te bere punet e shtepise nga ajo qe neser do ndaje jeten me mua.
Kjo eshte cmenduri.
Ky eshte bastardizim.
Kjo eshte llumnaje qe na shitet per vlere.
Grate nuk i vrasin punet e shtepise, po injoranca e tyre dhe burrave te tyre.
Gra qe refuzojne te behen nena, qe refuzojne te krijojne familje e qe pretendojne se ky eshte emancipim, nuk i duhem as dreqit e jo shoqerise.